Julebordsskrekk

I tidligere tider var jeg et kafé- og utemenneske av rang. Jeg trivdes utmerket på ulike utesteder, med eller uten et glass vin eller vann i handa. Adventstida derimot, nei, da var det ikke morsomt å være på byen. Grunnen til det var julebordene.

Byen ble fylt opp av mennesker som for det meste holdt seg hjemme ellers i året. Førjula ble en glimrende anledning til en skikkelig fyllafest. Menn med ribbefettstenkede slips, akevittstinkende ånde (om man uheldigvis skulle komme såpass nær) og gjerne en bilring ekstra siden dressen hadde vært på sist, rølpet rundt i gatene. Kvinner i altfor høye hæler, altfor korte skjørt og noen ekstra kilo rundt magen svinset ustødig omkring. For meg toppet det seg når et par ble noe vel kroppslig bevisst hverandre i ei drosjekø.

Det er ei stund siden jeg så disse faste tegnene på at det er adventstid nå. Jeg har vel kommet i alderen der finklær gjerne er en sjeldenhet, og på dagens julebord presterte jeg å komme i nøyaktig samme kjole som da jeg var der sist - nemlig for fem år siden...

Og visst var det lagt til flytende føde såvel som fast. Og, ja, jeg var litt engstelig for å feste med jobben. På jobben skal man jo være flink, etterrettelig og alt det der. Men artig var det også. I ei viss tåke gikk man rundt på jobb og - ja - festet. Artig. Og heldigvis det eneste jeg skal på i år. Et år til neste gang.

Jeg slapp unna julematen. Ribbe og pinnekjøtt er ikke helt min greie, ikke det masseproduserte i hvert fall. Pinnekjøtt kan nytes, men kun min svigermors. Ellers blir det litt for feit mat for min del. Denne gangen fikk vi koldtbord i tillegg til den tradisjonelle julematen. Man fikk gasse seg i laks og spekemat av ymse varianter, sauser, salater og eggerøre. Superfornøyd, var jeg!

Etterpå var det quiz, med innlagt vandring rundt i korridorene og trappene. Godt tenkt av julebordkomiteen!

Tidlig hjem kom jeg også! Min engstelse for et lite stilfullt sorti på egne eller andres vegne var sterkt overdrevet, og det var jeg svært lykkelig for...

Nå er det klart for advent og juleforberedelser. God advent!

Kjøpesenterfeber i Tromsø

Kjøpesentre i Nord-Norge har absolutt noe for seg. Store deler av året er det ruskevær i ytre strøk, eventuelt isnende kaldt i indre strøk, eller godt fordelt jevnt over.

Det nye in-stedet i Tromsø er selvsagt Jekta. Det nyeste av det nye. Det største av de store(?). Det fineste, mest moderne... Ja, det er bare å lete frem de positive superlativene.

Hvermannsen her i Tromsø synes Jekta er storstilt og flott. Folk trives i kjøpesenteret der de kan parkere gratis og innendørs. De slipper til og med å børste eventuell snø av bilen etter endt handling, for ikke å snakke om å skrape is fra vinduene. Innendørs er det akkurat passe varmt, relativt stilreint, ja - reint ut sobert. Det er butikker for enhver smak. Noen av dem finnes kun på Jekta. Åpningstilbudene florerer. Gatene mellom butikkene er brede og fine. Ja, du kan vel få alt du trenger her. Uten å måtte bevege deg utendørs. Det er som å gå i en innendørs by.

Jektabyen med så mange muligheter som helst. Her kan man bruke timesvis, dagesvis. Hva kan vel være bedre enn å tasse fra butikk til butikk, handle til kredittkortene lyser rødt av varmen, for deretter å støtte kafestanden på senteret med hardt tiltrengt pause da blodsukkeret har gått i minus lenge nok? Uten mat og drikke duger (handle)helten ikke. Her bør kanskje damene og herrene få gå hver for seg, eller sammen med ei god handlevenninne/-venn slik at en har noen å rådføre seg med. Barna må for all del settes til barnepass dersom den voksne ikke har tenkt å tilbringe timesvis i lekebutikkene, og har flust med penger å dele ut til sultne barnearmer og -munner. Dra det helt ut, og kom i joggebukse, kosegenser og tøfler. La ytterklærne ligge igjen i bilen. Klar for det meste.

Ja, Jekta er nok fantastisk. Dette monsteret av et kjøpesenter som lyser markedskrefter, og som gir forbrukeren, deg og meg, den store MÅ HA-følelsen. Etter å ha gått der litt for lenge, kan butikkene kjennes ut som armer som griper etter deg - "Kom og se hva jeg har", sier de, mens fingrene klistrer seg til deg. Du vrister deg løs, og går videre til neste arm: "Kan vi få friste? Vi knasker pengene dine som godteri". Til slutt står du der, fravristet all kapital, og gisper etter luft, og begynner kanskje å lure på om det er noe i den gamle kampsangen "Sådan er kapitalismen...".

God tur på Jekta, folkens. Vi elsker det, ikke sant?

Som seg hør og bør(?), har de ulike butikkene på Jekta hver sine reklamekampanjer.

Syv sorter til jul

Jeg elsker jul! Det er ikke det at min barndoms juler har etterlatt seg så mye bra, men det er konseptet jul. Jul slik jeg vil at det skal være: Fred, ro, glede. Fremfor alt skal jula være et eventyr for ungene. De skal vokse opp med rike og gode juleminner; de skal ha det slik jeg hadde ønsket meg det når jeg var barn.

Som jeg har skrevet om tidligere, begynner tanken på jul og gjøremål å modne tidlig hos meg. Omtrent like tidlig som julemarsipanen er ute i butikkene. Å bake er en geskjeft jeg holder varm år etter år. Et mål er å bake syv sorter, og heller flere enn færre. Ikke nødvendigvis de tradisjonelle. Det blir heller ulike cookies og annet godt. Helst skal de også spises opp, gjerne i adventstida på et eller annet juleverksted. Vi har pleid å ha ulike typer verksted; pepperkakebaking, marsipangodtelaging, lage julepynt og så videre.

De syv sortene går fort - både å lage og å spise. Og godt er det!

Juleboka mi. Der har jeg skrevet opp ei favorittoppskrift per år.

Det må litt prøving og feiling til før la familia bestemmer seg for julefavoritter.

I år skal jeg prøve å få lagd svigermors favoritter også.

Jeg vet hun savnet dem i fjor!

Scener fra vårt kjøleskap

Jeg leste et flott blogginnlegg her om dagen - Scener fra et kjøleskap (heldigvis ikke fra et ekteskap, altså!): ttp://skrivedamer.blogspot.no/2012/11/scener-fra-et-kjleskap.html , og bestemte meg prompte for å følge opp kjøleskapsanekdotene hennes med noen scener fra vårt kjøleskap.

I mitt single liv, hadde jeg et plettfritt kjøleskap. Her fikk ingen magneter eller annet tull plass. Sånt var jo bare i veien når jeg i vill fart føyk ut og inn av kjøleskapets indre verden: Enten det var i hastverk eller i kokkelering.

Da mannen i mitt liv gjorde sin inntreden, ble kjøleskapsmagneter et element som jeg vennet meg til - og jammen synes jeg det kan være både koselig og nyttig også. Selvsagt hadde jeg rett som singel: De er noen ganger i veien. I alle fall når det henger mange ting etter dem - magnetene altså.

Over til det essensielle her: Hvilke assosiasjoner gir våre kjøleskapsmagneter meg?

Denne er fra kjærestens singelliv, og betegner ham relativt godt som katteelsker og sjokoholiker. Etter at ungene gjorde sin inntreden i våre liv, er det ikke fullt så nøye å bli vekket av tassende katteklør mot parketten hver eneste natt lenger. Sjokoladen er vi derimot glade i begge to...

Bush-æraen, ja. Hvorfor ikke kort oppsummere sin egen oppfatning av den forhenværende presidenten i USA, og prise seg lykkelig over at republikanerne ikke vant årets valg heller? Nok skade gjort!

Over til noe mer hverdagslig: Gutta i huset kan altså absolutt ikke vente på et måltid dersom de er sultne nok. Sånn er det bare. Vi jentene må bare håpe de ikke er stappmette før fellesmåltidet skal begynne. Eldstemann er heldigvis flink til å besinne seg, minstemann derimot...

Skrekkscenarioet mitt! Jeg trodde altså aldri jeg skulle slutte å gå opp i vekt! Dette er bare for å minne meg på hvor glad jeg er for å kunne trene.

Eldstepia har vært plaget av sykdom. På et av sykehusbesøkene sine ervervet hun seg denne for tort og svie, enten det var en blodprøve som skulle tas, et stikk i fingeren eller et røntgenbilde. Det minner meg i hvert fall om nervøsitet og uendelige timer med venting i tillegg til telefoner og meldinger fra alle bekymrede parter.

Vi har ofte tilbrakt sommerferiene våre her nord. Noen ganger slår været temmelig feil. Etter å ha studert værmeldinga for de neste dagene, fant vi ut at vi kunne rekke en tørr dag på Polar Zoo før en regnfull dag kunne tilbringes på Polarbadet i Indre Troms. Som tenkt, så gjort. Flaks at den værmeldinga stemte! Det ble en riktig fin minitur. Trass i grønn vinter.

Det nærmer seg jul nå, men denne magneten henger oppe året rundt - og har derfor falmet i fargene. 9 måter å tilberede reinsdyr på... Jeg synes den er herlig; og kanskje ikke så julete likevel.

Stafettpinnen går videre. Hvordan ser ditt kjøleskap ut?

I det produktive hjørnet - førjulstida

I mitt hode har jula vært en nært forestående begivenhet siden oktober. Da ble julegavelista skrevet. Den er kun tentativ. Dukker det opp noen nye å gi gave til i år? Er det noen som melder seg av julegavekjøret? Vil ungene plutselig gi gaver til venninner eller kompiser?

Siden har tida gått i ekspressfart. Jeg har tidvis følt på frustrasjonen og bekymringa. Jeg som skulle være så tidlig ute i år! Jeg liker jo å gi egenproduserte gaver, eventuelt gaver som er håndlagde av andre enn meg selv - med mindre jeg ser en "må ha"-gave. Da er det jo greit. Enkelte frister det mer å gi gavekort. Eller bøker. Bøker er fantastiske gaver. Gaver til ånden eller til å drømme seg bort.

Jeg elsker jule- og håndarbeidsblader. Jeg har samlet på dem i ti år nå, men har forsøkt å la være å kjøpe så mange hvert år. Ofte dukker det samme opp igjen og igjen, men så er det den fordømte tida da. Den som flyr avgårde.

Joda, jeg sitter her og er kreativ. Strikker og strikker innimellom jobb, kjøring til og fra aktiviteter, trening, blogging, sosiale medier. Det foresvever meg at vi må begynne juleverkstedene snart. Det har jeg jo snakket om  en måned allerede. Mmmm, grugleder meg til denne hektiske førjulstid! Det er fantastisk å feire førjul, og det er en hel verden der ute å bry seg om.

Og, ja, jeg har nesten alle julegavene igjen....