Allergi

I barndommen hørte jeg aldri om allergi. Det var ikke før jeg kom til ungdomstrinnet at jeg fikk vite om at man kunne være allergisk, og hva det innebar. Som ung voksen opplevde jeg at en i nær familie hadde utviklet nøtteallergi uten å vite det. Plutselig innebar det å spise hasselnøtter en noe dramatisk tur til sykehuset i stedet for å rangle sammen med resten av oss i familien i romjula.

Etter å ha født, kom turen til meg. Jeg har både pollenallergi og allergi mot noe frukt. I sesongen må jeg bruke medisin, og gjerne også nesespray og øyedråper. Jeg klarer ikke å venne meg til det.

Stadig vekk undres jeg også over hvorfor så mange går rundt og er eller blir allergiske. Var man like mye plaget av allergi før i tiden? Hva gjorde man da? Eller er det noe som har kommet med plantevernmidler og annet av nåtidas forurensing? Er det noen som vet?

Det slår meg i alle fall at jeg er heldig. Heldig som bare er allergisk, og for at det finnes virkemidler mot det. Det er bare å huske på virkemidlene. Jeg venner meg rett og slett ikke til tanken.