 |
| Jakke til en treåring... den skulle altså vært ferdig for mer enn sju år siden. Fin hadde den blitt! |
Jeg kjente meg igjen i så mange av kommentarene jeg fikk, også den som ga uttrykk for at hun kunne bli veldig stresset av å ikke få ferdig strikketøyet - og alle dem som ble frustrerte over å ha strikket feil, og måtte rekke opp igjen. Tidvis blir man jo ikke ferdig, noen ganger ender det i en UFO, et uferdig objekt. Disse er det utrolig vanskelig å ta opp igjen. Jeg har ikke klart det så mange ganger, men tanken er der stadig - og, ja, jeg har noen liggende!
Man skal ha en vilje av stål på så mange områder i livet, og det er noe med å la seg selv komme til kort. Kanskje noen kjenner på at det er å feile. Det uferdige ligger der og ser på oss, som et skår i den skapende gleden. Enkelte ganger kan det være alvorlige foranledninger til at et håndarbeid blir uferdige, andre ganger er det bare lysten det står på.
 |
| Bol i størrelse småbarn. Opprinnelig påtenkt min niese som nå snart fyller 21 år. Her var det garnet som sa stopp, og det hadde gått ut av produksjon. |
produkter på sosiale medier. Utrolig flott om sosiale medier kan få noen av oss til å gjøre ferdig et og annet vakkert håndarbeide. Jeg har blitt rørt langt inn i sjelen av ei mor som ferdigstilte kofta som var påbegynt til sønnen, som døde før den ble ferdig. Det tok visstnok år, men hun gjorde den ferdig til seg selv. På sett og vis varmer nå sønnen henne gjennom kofta hun lagde. En vakker historie med en tragisk start.
Hva med mine UFO-prosjekter? Jeg ser på dem fra tid til annen. Er det noe jeg har lyst å ferdigstille? Er det noen som kunne ha passet denne riktig så godt? Kan jeg lage noe annet av dem? Er det verdt å rekke opp?
 |
| Genser i babystørrelse. Husker ikke om jeg lagde den til sønn eller datter sånn opprinnelig. Av en eller annen grunn sa det stopp. Kanskje fordi jeg kom fram til delen der symaskina må i bruk? |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar