onsdag 6. juni 2012

Ingvild Solstad-Nøis: "Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit"

Forfatterstudiet i Tromsø har hjulpet mange talenter videre. En av dem er Ingvild Solstad-Nøis. Jeg leste et utdrag av det som skulle bli en roman i en antologi med bidrag av forfatterstudentene. Allerede da syntes jeg hun hadde noe med seg. Da jeg ble gjort oppmerksom på at hun ga ut romanen sin i 2011, tok jeg en tur til biblioteket og lånte den med hjem.

Boka er teknisk godt skrevet, i et enkelt og fengende språk. Selv om dette er en tett og vanskelig historie, er det til tider vanskelig å legge boka fra seg.

Dette er en klassisk mor-datter-skildring, eller mor-døtre, eller kanskje foreldre-døtre ispedd skildringer av forhold kvinne-mann. Ei bok om vansker i familiære og nære forhold. Man værer at foreldrene har hatt et forvitret forhold gjennom titalls år med den overbevisningen som lett gjenkjennes av barnegenerasjonen: De trengte ikke å si så mye til hverandre. De kjente hverandre ut og inn. Mor babler om hverdagsligheter, far tier. Døtrene hadde en forelder hver, en de lignet på og hadde et bedre forhold til enn den andre. Far dør. En forelder igjen. Mora. "Mamma elsker meg ikke", eller gjør hun det?  Mor vil ha det koselig, lik sin ene datter. Den andre dattera vil snakke om hvordan de egentlig har det, om faren, om forholdet dem i mellom. Ingvild Solstad-Nøis beskriver vansker mellom generasjonene: Den ene datteren som mener å forstå, den andre datteren som ikke forstår. Foreldrenes vansker med kommunikasjon går i arv. Søstrene snakker til hverandre, men forstår ikke hverandre. De snakker med mora, men forstår de henne? Grete, den ene søstera, snakker forbi sin mann og trolig også sine barn. Eva, den andre søstera, har et forhold til en gift mann. Hun viser ham ikke alle aspektene ved personligheten, men lar ham tro på et falskt bilde av henne.

Lesverdig og gjenkjenbar. Er det nære vulgært? Tør vi å kjenne hverandre? Ei bok om kommunikasjon innenfor de nære forbindelsene. Hva tør vi snakke om, og hva lar vi være - for husfredens skyld?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar