Alenetid

Prestvannet - tidlig en søndags morgen

Jeg er ikke flink til å prioritere meg selv. Det siste året har jeg overgått alt jeg trodde jeg var i stand til i så måte. Med mann og barn i ryggen, har jeg kommet meg på trening omtrent når det skulle være.

Av og til har jeg prøvd å komme meg tidligere opp enn resten av familien, men det har som oftest strandet i at jeg er så utrolig trøtt at jeg har sovnet fra alle slike intensjoner.

I dag var egentlig intet unntak. Jeg sovnet halv ti i går, hvilket er veldig tidlig til meg å være. Halv åtte våknet jeg av det jeg trodde var guttungen, men som viste seg å være ei jamrende katt på utsida. Veien tilbake til hodeputa var kort, men der ringte jammen vekkerklokka - som til alt overmål befant seg en etasje opp. Jeg var våken.

Resultatet var alenetid. Deilig alenetid. Frokost på verandaen i noe av det beste Nord-Norge kan by på av sommertemperatur tidlig en søndags morgen etterfulgt av en jogge/gåtur i lysløypa.

Familien hadde endatil ikke våknet da jeg kom tilbake. Eventuell dårlig samvittighet for dem ble erstattet av god søndagsfrokost og mer kos på verandaen før dagens aktiviteter startet. En flott dag i en rik (helge)hverdag!

Kvakk-kvakk-kvakkvakva!