Kjøpesenterfeber i Tromsø

Kjøpesentre i Nord-Norge har absolutt noe for seg. Store deler av året er det ruskevær i ytre strøk, eventuelt isnende kaldt i indre strøk, eller godt fordelt jevnt over.

Det nye in-stedet i Tromsø er selvsagt Jekta. Det nyeste av det nye. Det største av de store(?). Det fineste, mest moderne... Ja, det er bare å lete frem de positive superlativene.

Hvermannsen her i Tromsø synes Jekta er storstilt og flott. Folk trives i kjøpesenteret der de kan parkere gratis og innendørs. De slipper til og med å børste eventuell snø av bilen etter endt handling, for ikke å snakke om å skrape is fra vinduene. Innendørs er det akkurat passe varmt, relativt stilreint, ja - reint ut sobert. Det er butikker for enhver smak. Noen av dem finnes kun på Jekta. Åpningstilbudene florerer. Gatene mellom butikkene er brede og fine. Ja, du kan vel få alt du trenger her. Uten å måtte bevege deg utendørs. Det er som å gå i en innendørs by.

Jektabyen med så mange muligheter som helst. Her kan man bruke timesvis, dagesvis. Hva kan vel være bedre enn å tasse fra butikk til butikk, handle til kredittkortene lyser rødt av varmen, for deretter å støtte kafestanden på senteret med hardt tiltrengt pause da blodsukkeret har gått i minus lenge nok? Uten mat og drikke duger (handle)helten ikke. Her bør kanskje damene og herrene få gå hver for seg, eller sammen med ei god handlevenninne/-venn slik at en har noen å rådføre seg med. Barna må for all del settes til barnepass dersom den voksne ikke har tenkt å tilbringe timesvis i lekebutikkene, og har flust med penger å dele ut til sultne barnearmer og -munner. Dra det helt ut, og kom i joggebukse, kosegenser og tøfler. La ytterklærne ligge igjen i bilen. Klar for det meste.

Ja, Jekta er nok fantastisk. Dette monsteret av et kjøpesenter som lyser markedskrefter, og som gir forbrukeren, deg og meg, den store MÅ HA-følelsen. Etter å ha gått der litt for lenge, kan butikkene kjennes ut som armer som griper etter deg - "Kom og se hva jeg har", sier de, mens fingrene klistrer seg til deg. Du vrister deg løs, og går videre til neste arm: "Kan vi få friste? Vi knasker pengene dine som godteri". Til slutt står du der, fravristet all kapital, og gisper etter luft, og begynner kanskje å lure på om det er noe i den gamle kampsangen "Sådan er kapitalismen...".

God tur på Jekta, folkens. Vi elsker det, ikke sant?

Som seg hør og bør(?), har de ulike butikkene på Jekta hver sine reklamekampanjer.